ole-m's blog

ole-m's blog

About this blog

It's a blog - like so many others - with no defined goal. It describes fragments of the bloggers life. You will find stories about sport, epic adventures to foreign countries and less important stories about everyday happenings.

Nesa Hjem

BetraktningerPosted by Ole-Morten Munz Wed, April 20, 2011 12:58:06
Etter dagevis med lunken helse, fikk moralen min nok og jeg bestemte meg for et par dager siden aa dra hjem. Magen spiller ikke paa lag og jeg har hatt hold/sting/vondt i magen naar jeg gaar i snart fire dager. Mentalt har jeg slitt nok og batteriene er i ferd med aa tommes. Derfor har jeg ikke motivasjon til aa vaere med resten av gruppa opp til Island Peak naa paa fredag. Heldigvis har jeg faatt med meg Everest Base Camp (der de virkelige klatrerne lader opp ved foten til Mount Everest) og jeg klarte til og med aa bestige smaafjellet KalaPattar (5545moh) i gaar. Morsomt aa endelig fole hoyden paa pusten.

Det aa reise hjem er en ganske komplisert affaere og jeg maa regne to dagers vandring foer jeg er i Kathmandu. Med meg paa laget har jeg en Sherpa og en baerer. Jeg presiserer nok en gang at en baerer og en Sherpa er to forskjellige ting. Baereren min er en gammel fyr, senete og tynn, som putter bagen min oppi en kurv og bruker hodet og kropp som godt han kan for aa drasse paa lasten. Han holder godt folge i nedoverbakkene, men vi knuste ham med over en time paa dagens siste etappe. Jeg har forresten faatt en ganske urban sherpa(han kjorer fete solbriller) og jeg dro i fra han ogsaa i siste stigning. Han har sagt til meg at i morgen skal vi gaa rolig. Tre ganger har han sagt det.

Det foles fryktelig feil aa bruke baerer til bagasjen. Det er en slags slavehandel og kunne jeg velge ville jeg tatt bagasjen min selv. Aldri om jeg drar til Himalaya paa disse premisser igjen. Selvfolgelig faar stakkaren et levebrod og det er kanskje bra, men det er noe guffent over en hvit mann som maa ha hjelp av en utmagret, om enn megasterk, fattigmann. Baererne her oppe er det masser av og de imponerer meg alle med usannsynlig baerestyrke. Hadde de hatt et bedre liv paa kontor? Vet ikke.

Sherpaen min som kjoerer den knallharde stilen med shades og caps holdt paa aa gaa paa en smell. Capsen skygget for solen, og ogsaa for utsikten til en fjellkant. Han skallet rett i med hue og gikk ned i knestaaende. Etter et par minutter var han paa beina igjen. Denne toffingen har forresten jobbet paa sushiresturant i Norge.

Det er faktisk litt deilig aa vaere paa egenhaand, fri fra den moraliserende - naa skal vi gaa sakte - gruppa. Det luktet liksom ikke som en bragd aa bestige Island Peak sammen med en godt trent turistgruppe, selv om det utvilsomt ville vaert deilig aa ha klart det. Derfor sitter jeg her i Namche Bazar med litt vond mage, tynnere kropp enn vanlig, mentalt underskudd og god samvittighet vel vitende om at jeg kun har en dagsmarsj og to overnattinger foer jeg kan fly hjem til Norge.


  • Comments(2)

Fill in only if you are not real





The following XHTML tags are allowed: <b>, <br/>, <em>, <i>, <strong>, <u>. CSS styles and Javascript are not permitted.
Posted by Ole-Morten Munz Mon, April 25, 2011 11:40:24

Har aldri vært på Aya Napa, så jeg skal ikke avskrive det helt. Mulig jeg drar dit engang også. Tror ikke de har Kalde Patter der da men...

Posted by Mike E Wed, April 20, 2011 14:06:48

Fytti for en tur..Aya Napa kan gå og legge seg !! Greit man får vondt i magen der nede også , men der er det ihvertfall ingen sure Ky eller Ryk ( husker ikke hva de het i farta ).

Måtte le " ..med meg på laget har jeg en Sherpa og en BAIER " - leste nå jeg , hihihi ;)

Visste ikke at det var så mange svensker der nede...ikke bare bare å bestige Kala Pattar ( kalde pupper ) sånn i høyden ;) Gleder meg til å høre stories når du kommer hjem..walk safely !

Mike