ole-m's blog

ole-m's blog

About this blog

It's a blog - like so many others - with no defined goal. It describes fragments of the bloggers life. You will find stories about sport, epic adventures to foreign countries and less important stories about everyday happenings.

Hva skjedde med triathlonvloggen?

BetraktningerPosted by Ole-Morten Munz Sat, May 19, 2012 22:08:44

Jeg hadde jo så store planer for video-blogg-virksomhet i vinter. Jeg tenkte jeg skulle filme meg selv ved jevne mellomrom og fortelle litt om hvordan min trening mot sommerens Ironman debut gikk for seg. Hittentils har jeg kun lagt ut to videoer. Jeg filmet riktignok en tredje bloggsnutt også, men den ble preget av tull og tøys. På slutten av filmen lager jeg en slags maske av dopapir og later som jeg raner en bank. Desverre er jeg ikke tøff nok til å legge ut slikt på den åpne, vide verdensveven.

Det stod "Seriøs" på russelua mi, den gang jeg var russ. Det var liksom navnet jeg fikk av russekomiteen, en gjeng med kule folk jeg ikke egentlig kjente. Jeg forstod aldri helt om det var ironisk ment. Uansett var det nok til at jeg forstod at forskjellen mellom den personen man føler man er, og den personen folk tror du er, den kan være ganske stor. Så får man spørre seg om det egentlig gjør noe. Faktum er jo at ens egen oppfatning av seg selv ikke nødvendigvis stemmer den heller.

Triathlon. Jeg har de siste ukene hatt vondt i kneet. Dette er sykkelrelatert og sykkelformen er ikke all verden. Heldigvis har mine kranglete leggmuskler plutselig vist tegn til å ville spille på lag. Så om sykkelformen er laber, er løpeformen bedre enn den har vært på mange år. Jeg ser et lys i tunnellen for at jeg skal klare å løpe brukbart i de nært forestående triathlon. Svømminga derimot... Jeg klarer nå å crawle et godt stykke (1000m++) uten å føle at jeg drukner. Desverre står farten på stedet hvil. Jeg er nødt til å få ut fingeren for å få orden på teknikken.

Helt til slutt et bilde tatt fra leiligheten min for en liten stund siden.

  • Comments(1)//www.ole-m.com/#post79

What about HV

BetraktningerPosted by Ole-Morten Munz Sun, March 11, 2012 17:47:49

HV

Det er faktisk mulig å skrive en blog-post som ikke handler om mine ustødige skritt mot den kommende Ironman debuten eller om terrengsykling og annen sport. I stedet har jeg lyst til å skrive noe om hvordan det føles å være del av Heimevernet også kjent som HV. Og det føles fryktelig teit å være Heimevernssoldat. HV er jo en gjeng med "soldater" som skal være i stand til å gjøre en eller annen slags jobb for fedrelandet i perioder hvor det måtte trenges. Det virker som politikere og forsvarsfolk tror at HV er løsningen på en del akutte problemer. Jeg derimot mener at HV er et luftslott. Et ganske lite og ganske stygt slott. Man trenger kanskje soldater, men da får man skaffe seg ordentlige soldater.

Like etter det horrible terrorangrepet i fjor ble jeg innkalt til tjeneste. Tydeligvis var det behov for vaktfolk og da gjerne soldater som kunne bidra til å stabilisere situasjonen. Heldigvis ble hele greia avblåst og jeg slapp å møte opp i sivile klær (uniformen var stjålet en tid i forveien) med AG3'n på skulderen og hundre patroner i en pappeske. Det skal sies at jeg var i førstegangstjeneste like før årtusenskiftet og at jeg ikke egentlig var skikket til hverken å skyte eller stå vakt. Heldigvis er jeg temmelig stabil rent psykisk, men det er mer enn hva jeg tør påstå om mine medsoldater. Mange av de som er i min HV-tropp har ikke skutt eller lekt soldat på årevis og de aller fleste hater HV både dypt og inderlig. Jeg tror samfunnet skal være glad for at de slapp å se oss surre rundt med skarpladde gevær i en krisesituasjon.

Noen måneder senere ble vi kalt inn til den øvelsen vi burde ha vært på i forkant av en evt. krisesituasjon. Bedre sent enn aldri som dem sier. Heldigvis fikk jeg litt over 200kr for fire dagers tjeneste. Disse fire dagene gikk med til å skyte, trene på vakthold og noe annet småtteri som jeg har glemt nå. Vi ble proffe soldater over natten. Det jeg husker aller best var samtalene vi gutta hadde på rommet (vi slapp telt) mellom slagene. Jeg var den yngste på rommet (!), men samtidig den med mest militær erfaring. De andre hadde familier, unger og andre ting som de fortalte om. Noen angret på at de hadde kjerring, for hvis de var aleneforsørgere ville de sluppet å dra på øvelse. En annen klarte å skryte på seg vond rygg og ble dimmitert. Vi andre satt slukøret tilbake og la planer for hvordan vi skulle klare å unngå øvelse til neste gang.

Jeg kunne skrevet og skrevet om det store fjolleriet jeg mener HV egentlig er. Kanskje skriver jeg mer en annen gang. Siste ord i denne saken er ikke sagt.

  • Comments(0)//www.ole-m.com/#post78

Episode 2

SportPosted by Ole-Morten Munz Wed, February 15, 2012 13:07:12

Går rett på sak. Her er episode to av videobloggen som handler om triathlon og litt annet småtteri. Lyden er litt lav. Merk at dette er filmet for flere uker siden. Episode tre er allerede filmet og vil bli lagt ut så snart den er blitt redigert.

  • Comments(0)//www.ole-m.com/#post77

Videoprosjekt in the making

SportPosted by Ole-Morten Munz Sun, January 15, 2012 13:17:49

Hei, hei.

Jeg forsøker meg på noe nytt, nemlig en videoblogg (vlog). Den handler i utgangspunktet om mitt kommende comeback i triathlon, men det er desverre ikke til å unngå at jeg lirer av meg en hel del usakligheter i samme slengen. Desverre er lydkvaliteten litt dårlig. Editeringen er også ikke all verden. Her er uansett Ole's triathlonvlog del 1:

  • Comments(0)//www.ole-m.com/#post76

Kynisk Schynisk

BetraktningerPosted by Ole-Morten Munz Mon, November 28, 2011 16:19:44

Nå for tiden bor jeg ikke lenger på Ammerud. Jeg bor på Oppsal. Forskjellene er ganske store. Først og fremst har jeg større plass. Dernest har jeg fått noen superrøykere til naboer som bor rett under meg. Denne superrøykingen gjør at jeg både titt og ofte får røyklukt inn på soverommet og på badet. Ordensreglementet er fylt med regler for alt mulig rart man ikke skal få lov til finne på. Det er feks. ikke lov å røyke i oppgangen eller bråke om natten. Men det finnes ingen lover mot å røyke så hardt at naboene ufrivillig blir passive røykere. Jeg lurer på om noen har prøvd denne problemstillingen i rettsvesenet. Kan man nekte noen å røyke i sin egen leilighet dersom det plager andre?? Kanskje blir det meg som tar dette til retten. Men så lenge det blåser lett fra sør synes problemet, for min del, å være minimalt. Så får vi se.

Ellers kan jeg nevne at jeg har litt utsikt, eller flott utsikt, som megleren kalte det. Kan se Holmenkollen fra både stue og kjøkken. Det er riktignok et tre som står veldig i veien for utsikten, men det får jeg bare leve med. Har ikke tenkt til å stå å glane ut av vinduet hele dagen. Ikke før jeg blir gammel.

Ironman på Hawaii er et av de kuleste idrettsarrangementene i verden. Det er så kult at man ikke bare kan melde seg på. Man må kvalifisere seg. Og kvalifiseringen er fordelt per årsklasse(evt. proffklassen), så kampen om plassene er knallhard. Jeg har fryktelig lyst til å være med, men innser (etter studier av de siste års resultatlister) at det skal holde hardt. I det minste har jeg begynt å trene litt svømming. Om ikke annet kan det være gøy å få til denne fordømte crawl teknikken. Tror syklingen skulle gå relativt greit (!?), løpingen går med mye trening(...), men det å ikke drukne i havet med magen full av vann, det kan bli en verre oppgave. Derfor må jeg forsøke å bli venn med det våte element, som desverre er klorvann på denne tiden av året.

Så til slutt et bilde av en okse. Og jeg spanderer en porsjon frokostblanding på de som kan gjette hvor dette bildet er tatt hen.

  • Comments(0)//www.ole-m.com/#post75

Oppsummering

SportPosted by Ole-Morten Munz Sun, September 18, 2011 14:47:07

Gullet aka Lynet, står småmøkkete på terrassen og føler seg muligens litt oversett i disse dager. Det får ikke hjelpe. Høst betyr at sykling begynner å bli kaldt og at dyre sykler må gå i dvale. Noen turer til blir det sikkert, men det blir lengre og lengre mellom hver sykkeltur.

Tenkte i hvertfall å gi en bitteliten oppsummering av siste del av sykkelsesongen. Det startet temmelig tungt i våres, gikk bedre i sommer og ganske så bra i august. Et av høydepunktene var en 16plass i norgescuprittet i Drammen, noe som er personlig bestenotering. Dette til tross for litt kluss med væskeinntaket og krampete bein på slutten av rittet.

Sølvstufossrittet hadde status som NM i år. Det var en svært varm dag og flott dag. Skauen var allikevel bløt og det var et fryktelig slit å komme seg mot mål. Helt i mål kom jeg desverre ikke... Ca 2km før mål klarte jeg å sykle feil, misset en avkjørsel grunnet dårlig merking(?), og ble nødt til å bryte rittet. Enormt synd ettersom jeg lå an til å bli nr 27 eller 28. Det ville nok vært min sterkeste prestasjon på sykkelsetet. Jeg var enormt skuffa og de som mener å ha hørt en skadeskutt bjørn brøle i sinne, dypt inne i Østfolds skoger den dagen, hørte nok meg da det gikk opp for meg at jeg hadde kjørt feil. Jeg brølte flere ganger og skjelte også ut en løypevakt, som jeg siden sa unnskyld til.

Sesongen ble avrundet med Ultrabirken. 6timer og 25minutter med blodslit i krevende terreng er slitsomt. Jeg ble nummer 12 totalt, og 8 i klassen min. Det var et godt gjennomført ritt selv om jeg hadde alskens småproblemer underveis.

  • Comments(1)//www.ole-m.com/#post74

neW yorK

BetraktningerPosted by Ole-Morten Munz Tue, August 02, 2011 20:23:58

Hei sveis.

Som den årvåkne leser garantert har fått med seg; jeg oppdaterer bloggen ganske så sjelden. Desverre er dette et vanlig fenomen blant bloggere. Jeg forsøker allikevel å holde det på et sånn passe labert nivå og skriver helst når jeg virkelig har noe å melde om. I går kveld blant annet, forsøkte jeg jage en nattsvermer ut av huset. Jeg mislyktes og nattsvermeren måtte bøte med livet. Den ligger nå i en plastpose og råtner sammen med annen søppel. På kjøkkenet. Under vasken. Der søppelposer ofte er.

New York. Jeg besøkte denne utrolige storbyen for et par uker siden. Førsteinntrykket var temmelig intenst, med neonlys, bråkete trafikk og tett med turister. Etter hvert fikk jeg mer oversikt og lærte meg byen litt å kjenne. I løpet av en uke fikk jeg besøkt noen interessante turistmål som feks. Frihetsgudinnen, Empire state building, Central Park m.m. Jeg kan ikke si at det var min mest fantastiske ferie, men det er unektelig svært lærerikt å besøke en av verdens mest betydningsfulle byer. Nå vet jeg hvordan det ser ut der og kan kjenne meg igjen neste gang jeg ser action movies derfra på TV. Syyykt mye gule drosjer forresten.

Jeg vandret nok mer rundt i NYC enn gjennomsnittsturisten, enkelte dager opp mot 8 timer. Jeg hadde også en sykkeldag hvor jeg passerte Brooklyn Bridge og suste litt rundt i Brooklyn og så igjennom Harlem på hjemveien. Det gjorde meg solbrent på oversiden av hendene. Lenge siden jeg var solbrent der sist gitt. Sykkelturen tok omtrent 7 timer. Så jeg kunne nok ikke hatt med kjerring og unger om jeg hadde det. Da måtte vi tatt bussen.

Jeg orket ikke shoppe noe særlig. Nok av butikker, standard priser og ok utvalg. Forskjellene mellom norske og amerikanske butikker er ikke så store som man skulle tro, og det føltes litt meningsløst å tilbringe tiden inne i klesbutikker når man i stedet kan utforske byen. På Manhattan er det skyskrapere. Plenty of them. Jeg har alltid vært fascinert av høye, mektige bygninger. Spesielt på avstand er derfor - i mine øyne - byen ganske så vakker. Det er i tilllegg masse små parker rundt omkring hvor folk lufter de små hundene sine og føler at de er i verdens sentrum. Det kan hende de har rett faktisk.

Jeg skal legge inn noen bilder så snart jeg får tilgang på en SD-kort leser.

Edit: Bilder fra New York kan nå sees på http://bilder.ole-m.com

  • Comments(0)//www.ole-m.com/#post73

Alt kan skje, med mitt kne

SportPosted by Ole-Morten Munz Fri, June 17, 2011 15:10:18

Jeg tenkte det var på tide med en oppsummering av sykkelsesongen så langt. Konklusjonen er ganske klar; jeg er ikke i min beste form. Jeg mangler styrke i beina og er ikke helt på topp kondisjonsmessig. Det positive er at stayer-evnen virker å være ganske god. Dessuten har jeg fått en kul i kneet som vokser. Denne kulen skyldes en skade pådratt under Terrengsykkelrittet.

Terrengsykkelrittet:

"Æhh, gikk sånn passe. Langt bak i starten, men kjørte meg inn i løpet etterhvert. Slo kneet opp i styret halvveis og fikk noen skrammer. Tam i beina og dårlig form. Men rittet er særdeles morsomt"

Montebellorittet:

"Knallhard start. Fikk syra og pustet som en liten hvalross. Klarte aldri hente meg helt inn igjen og syklet dårlig i terrengpartiene. Kom greit i mål med stinne lår."

Vestmarksrittet:

"Litt langt bak i starten, men kroppen føltes mye bedre enn på lenge. Kom med i en halvgrei gruppe. Super-desverre fikk jeg - som følge av de steinete utforkjøringene - en punktering på bakhjulet. Jeg knotet det til og sleit med å få på hjulet etter bytte av slange. Tapte mer enn 4 minutter og da gikk lufta litt ut av ballongen. Formen bedre selv om resultatet ikke stod i stil til hvordan jeg følte meg. Manglet trøkk i beina på flatene, kjørte ok i bakkene."

Raumerrittet:

"Kom nok en gang litt bakpå i starten. Måtte løpe masse med sykkel i de to første terrengpartiene grunnet søle og leire fra en annen verden. Fikk "hold" av denne løpinga og kunne ikke yte skikkelig. Mistet seinere en stor gruppe - grunnet taktisk bommert. Havnet sammen med tre stykker som var lite gira på å kjøre sammen og vi tapte masse tid på de siste milene på asfalt. Slik er det å kjøre i eliteklassen, lit bak i feltet mister folk ofte motivasjon og man taper mye tid ved å kjøre sammen de. Uansett føler jeg at jeg mangler kraft på slettene."

  • Comments(0)//www.ole-m.com/#post72

A backover look

VrøvlPosted by Ole-Morten Munz Mon, May 16, 2011 14:35:49

Jeg har fått ferieturer og annet tjas på armlengdes avstand. Her kommer et bittelite fotografisk tilbakeblikk på turen. Har satt noen små kommentarer under hvert bilde. Disse bildene er ikke tatt av meg, jeg har stjålet de fra noen av mine turkamerater.

Omtrent slik ser det ut mange steder oppe i Himalaya. Vi er vel på ca 4000moh akkurat der og kan se fjell som er 6-7-8000 meter høye rundt oss.

Her ser vi en fyr som holder på med noe kjøtt og sånt midt i gata i Kathmandu. Vi fikk ikke lov til spise noe særlig kjøtt under turen, for da kunne vi bli syke sa folk.

.

Dette bildet er også fra Kathmandu og her ser vi hvordan man håndterer ledninger i fremmede land. Tror min far, med elektriker-bakgrunn, setter spesielt pris på knuta vi ser midt i bildet.

.

Her ser vi en pensjonert Yak-okse. Han er vel ca 19år, har dårlig med tenner og er ellers ganske sur. Flott eksemplar av arten.

.

Oppe i heia kan man se en av de kuleste hengebroene vi passerte.

Og her er meg, bad ass mountain boy.

  • Comments(0)//www.ole-m.com/#post71

Alive, for now

BetraktningerPosted by Ole-Morten Munz Sun, April 24, 2011 16:28:18

Mye i livet handler om å overleve. Jeg var vel aldri i direkte livsfare under min reise hjem fra Nepal, men visse utfordringer ble jeg i alle fall utsatt for. Såpass krevende var reisen hjem at jeg nå har blitt syk på nytt. Bare en lett forkjølelse denne gang og det skal jeg nok klare å riste av meg.

Etter et par dager med vandring ned fra fjellet kom jeg + sherpa og bærer frem til Lukla, en liten fjelllandsby med psyko-flyplass. Tidlig langfredags-morgen satt jeg på denne flyplassen og ventet spent på flyet mitt. Det er stor usikkerhet rundt disse småflyene som går i rutetrafikk mellom Lukla og Kathmandu. Været er nemlig av så stor betydning at det ikke er uvanlig å måtte vente i dagesvis på fly. Jeg ble fortalt en historie om et reisefølge som måtte vente i 12 dager på godt vær. Dette førte til at folk ble sinte og at en engelskmann klikket totalt og knuste vinduer på flyplassen med en stol slik at det kom glasskår ut på rullebanen. Denne morgenen virket været godt, men jeg fikk ekstra spenning ettersom sherpaen, som hadde flybilletten min, klarte å forsove seg. Han kom til slutt og jeg fikk plass på et fly.

Rullebanen er i sterk oppover/nedover -bakke(ettersom om man lander eller tar av) og flyturen er ganske fantastisk. Propellflyet med ca 10-16 passasjerer går noen steder tett over terrenget og man bør ikke ha flyskrekk. Det finnes noen fantastiske videoer på youtube som viser hvor crazy dette opplegget er. Denne (i dårlig kvalitet) viser hva som skjer om det ikke er godt vær:

http://www.youtube.com/watch?v=fa5XRR88uPY

Da jeg hadde overlevd flyturen kom jeg til Kathmandu og ble hentet av kona til en av sherpaene i gruppa vår. Hun tok godt vare på meg og vi gjorde forskjellige ting sammen denne lange fredagen. Jeg fikk bli med hjem til huset deres, som forresten var av mye høyere kvalitet enn hva jeg fordomsmessig hadde trodd på forhånd. Selve bygningen lå i et området som kunne minne om slum, men ellers var det ok. Vi besøkte legevakten, kjøpte flybilletter hos Etihad Airlines, besøkte Monkey Temple og dro på shopping. Den uforglemmelige kronen på verket var at hun kjørte moped og jeg satt bakpå. Vi fartet rundt i den livsfarlige trafikken hvor man stort sett gjør som man vil. Jeg var ganske sikker på at jeg skulle dø eller bli lemlestet, men klarte allikevel å storkose meg. Været var godt og jeg kjente den varme vinden, iblandet eksos og støv, suse i skjegget. At veiene er av superelendig kvalitet var bare morsomt på en tohjuling. Senere på dagen fikk jeg hjemmelaget middag og kunne vente utålmodig på hjemreise.

Nå er jeg hjemme og er skikkelig sliten. Jeg har en jobb å gjøre hva kommer til spising, men også den utfordringen skal jeg forsøke å ta.

  • Comments(3)//www.ole-m.com/#post70

Nesa Hjem

BetraktningerPosted by Ole-Morten Munz Wed, April 20, 2011 12:58:06
Etter dagevis med lunken helse, fikk moralen min nok og jeg bestemte meg for et par dager siden aa dra hjem. Magen spiller ikke paa lag og jeg har hatt hold/sting/vondt i magen naar jeg gaar i snart fire dager. Mentalt har jeg slitt nok og batteriene er i ferd med aa tommes. Derfor har jeg ikke motivasjon til aa vaere med resten av gruppa opp til Island Peak naa paa fredag. Heldigvis har jeg faatt med meg Everest Base Camp (der de virkelige klatrerne lader opp ved foten til Mount Everest) og jeg klarte til og med aa bestige smaafjellet KalaPattar (5545moh) i gaar. Morsomt aa endelig fole hoyden paa pusten.

Det aa reise hjem er en ganske komplisert affaere og jeg maa regne to dagers vandring foer jeg er i Kathmandu. Med meg paa laget har jeg en Sherpa og en baerer. Jeg presiserer nok en gang at en baerer og en Sherpa er to forskjellige ting. Baereren min er en gammel fyr, senete og tynn, som putter bagen min oppi en kurv og bruker hodet og kropp som godt han kan for aa drasse paa lasten. Han holder godt folge i nedoverbakkene, men vi knuste ham med over en time paa dagens siste etappe. Jeg har forresten faatt en ganske urban sherpa(han kjorer fete solbriller) og jeg dro i fra han ogsaa i siste stigning. Han har sagt til meg at i morgen skal vi gaa rolig. Tre ganger har han sagt det.

Det foles fryktelig feil aa bruke baerer til bagasjen. Det er en slags slavehandel og kunne jeg velge ville jeg tatt bagasjen min selv. Aldri om jeg drar til Himalaya paa disse premisser igjen. Selvfolgelig faar stakkaren et levebrod og det er kanskje bra, men det er noe guffent over en hvit mann som maa ha hjelp av en utmagret, om enn megasterk, fattigmann. Baererne her oppe er det masser av og de imponerer meg alle med usannsynlig baerestyrke. Hadde de hatt et bedre liv paa kontor? Vet ikke.

Sherpaen min som kjoerer den knallharde stilen med shades og caps holdt paa aa gaa paa en smell. Capsen skygget for solen, og ogsaa for utsikten til en fjellkant. Han skallet rett i med hue og gikk ned i knestaaende. Etter et par minutter var han paa beina igjen. Denne toffingen har forresten jobbet paa sushiresturant i Norge.

Det er faktisk litt deilig aa vaere paa egenhaand, fri fra den moraliserende - naa skal vi gaa sakte - gruppa. Det luktet liksom ikke som en bragd aa bestige Island Peak sammen med en godt trent turistgruppe, selv om det utvilsomt ville vaert deilig aa ha klart det. Derfor sitter jeg her i Namche Bazar med litt vond mage, tynnere kropp enn vanlig, mentalt underskudd og god samvittighet vel vitende om at jeg kun har en dagsmarsj og to overnattinger foer jeg kan fly hjem til Norge.


  • Comments(2)//www.ole-m.com/#post69

5180moh

VrøvlPosted by Ole-Morten Munz Sun, April 17, 2011 12:44:42
Heisann sveisann. Internett er svindyrt og gaar paa minuttet. Derfor skriver jeg paa improvisasjon og saa raskt som mulig. Se bort fra skrievefiel.

Det er en besnaerende folelse aa sitte paa huk, lett skraevende med ullbokseren paa knaerne over et hull i gulvet, aka do, for aa la kroppens safter forlate kroppen. Naar man i tillegg fryser og temperaturen paa doen er ca 2 grader blir det hele en toff oplevelse, spesielt siden man skjelver og egentlig har hoy feber. Ikke hoyfeber, men feber som er hoy i temperatur. Denne do-opplevelsen hadde jeg ca 10-20 ganger om natten i tre dogn og man kan trygt si at jeg folte meg syk. Om dagen hadde jeg ogsaa los mage, men maatte i tillegg vandre mange timer og forsere mange hoydemetere i et forsok paa aa folge gruppa. Totalt 4 dager har vaert et sant helvete og jeg er glad det vaerste naa er over. Mer om sykdom en annen gang, men jeg kan tillegge aa si at min smerteterskel muligens har flyttet seg litt.

Akkurat naa sitter jeg paa 5180moh og vi har vandret i sedvanlig superdassetempo i noen timer i dag. Lange pauser har vi ogsaa hatt. Hoyden er ikke noe aa spoke med og hver dag ser vi helikopter som henter syke turister. En av oss, ikke meg!, ble hentet i gaar!. For noen dager siden trodde jeg at jeg kom til aa bli hentet, men jeg har forelopig ingen symptomer paa hoydesyke. Enkelte i gruppa har mumlet om at jeg har gaatt for fort og dette irriterer meg kraftig. Jeg gjentar igjen at vi holder dassetempo og det i seg selv er en paakjennelse for meg om ikke smaaslappe turister i min egen gruppe skal bry seg med hvor fort jeg gaar.

Himalaya:
-Flott natur. Gigantiske fjell.
-Lodgene vi sover paa er skitne og de sanitere forhold stiller jeg sporsmolstegn ved.
-Yak & Nak er flotte dyr som vi ser stadig fler av. I gaar stanget nesten en meg ned. Cool
-Jeg har laert aa gaa paa do uten aa rore doren med hendene. Det innebaerer at man "laaser" dora med bakbeinet. Ustabil stilling naar jeg pisser, men so far so good.

Har laert masse om Yeti og flyvende Lhamaer. Dette er juicy stuff for my man Michael E. Sjekk musikken til Circus Maximus forresten...

Thats it for now. I morgen skal vi til Everest Base Camp.

OMM litt syk men fortsatt i live.

  • Comments(2)//www.ole-m.com/#post68

3880moh

BetraktningerPosted by Ole-Morten Munz Mon, April 11, 2011 13:15:42
Namche Bazaar


Trekkingen har saavidt begynt og vi er akkurat naa paa ca 3450moh. Vi gikk en liten akklimatiseringstur i dag og jeg satte ny hoyderekord da vi klatret opp til 3880moh.


Vi gjorde unna ca 800 hoydemetre i gaar og jeg begynner aa merke hoyden. Vi har faatt streng beskjed om aa gaa svaert rolig og drikke masse vann. Tempoet de siste dagene kan betegnes som rusletempo. All vanndrikkingen er ogsaa ganske droy og i dag har en av bivirkningene vaert at jeg var nodt til aa tisse hele 5 ganger i lopet av to timer. Tenker ofte at jeg vanner blomstene i Nepal og det sikkert er derfor blomstene er saa vakre her oppe.


Gaarsdagen ble ganske dramatisk da en av jentene i gruppa klarte aa ramle i fjellskraaningen der hun hadde sneket seg bort fra stien for aa tisse. Sherpaene som folger oss styrtet bort til henne med frykt i blikket, og jeg ble saapass skremt at jeg trodde gruppa var redusert med en deltaker. Noe blaamerker og litt forslaatt rygg var resultatet. Vi krysser alle fingrene for at noe slik ikke skjer igjen.


I gaar hadde vi litt regn. Det haglet og tordnet forresten ogsaa. Haglkornene var selvfolgelig store som hoyballer.


Mora til sjefs-sherpaen vaar, eier/bor paa det stedet hvor vi sov i natt. Alle sherpaer er paa en eller annen maate i slekt med hverandre. Dette stedet er i en liten fjellandsby kalt Namche Bazaar. Logden vaar er et slags lite hotell hvor det er brukt mye trepanel og man kan godt si det er lytt her. Gruer meg heller ikke til aa gaa paa hjemme i Norge.


http://en.wikipedia.org/wiki/Namche_Bazaar


Jeg sliter litt med aa faa sove og akkurat det virker aa bli min storste utfordring fremover. Akkurat naa staar det en ku utenfor internett-bula. Maten ogsaa forresten, de serverer oss nemlig ikke kjott paa grunn av smitterisiko. Vil nodig gaa paa en magesmell og heldigvis smaker nudelspagettien godt. Vi har egen sherpa-kokk og han er dyktig.


See ya!


  • Comments(0)//www.ole-m.com/#post67

The Trekking is On

BetraktningerPosted by Ole-Morten Munz Sat, April 09, 2011 10:59:59

Hei alle sammen

Akkurat naa sitter jeg inne i et slags privat hjem i en fjellandsby oppe i fjellene i Nepal. 2600m, ikke saa hoyt akkurat, men hoyden kommer senere. Grunnen til at jeg er i et privat hjem er fordi de leier ut high speed internet her. High speed er omtrent den hastigheten jeg hadde hjemme i Oslo i 1998. Koster 100rupee per 10min = 1kr pr min.

Kathmandu var en stoyende og skitten by full av altmuligrart og dorlige veier. Trafikken der er crazy og jeg er glad jeg er i live. Derfor er det deilig og kunne puste frisk fjellluft oppe ved byen Lukla(maps.google.com for aa se hvor det er).

Reisen hit til Nepal var preget av lite sovn og et ganske interresant besok i Abu Dhabi.En syk by det ogsaa, selv om grandios pengebruk og stor skala staar i sterk kontrast til den mer sparsommelige okonomien i Nepal.

Har ikke tid til aa skrive saa mye, her gaar klokka og familien jeg leier av ser rart paa meg naar jeg bruker touch metoden for aa skrive(dvs at man skriver uten aa se paa tastaturet). Derfor er jeg nodt til aa runde av for denne gang.

OMM reisende eventyrer

  • Comments(0)//www.ole-m.com/#post66

Mens vi venter på avreise

VrøvlPosted by Ole-Morten Munz Sun, March 27, 2011 14:40:39

Jeg teller ned dager til min avreise. Himalaya venter tålmodig på meg og alle andre som har tenkt å gå bratte bakker i tynn luft. Det blir ganske interessant å se hvor mange Mt. Everest klatrere som er der nede. Klatresesongen for bestigning av verdens høyeste fjell begynner snart, så vi vil neppe være ensomme der nede. Jeg vil presisere at jeg IKKE har tenkt til å bestige Mt. Everest (8848moh) - i denne omgang. Kanskje en annen gang. Kanskje til neste år.

Opptreningen til sykkelsesongen har derimot ikke vært så voldsomt god. Jeg har enkelte svært harde økter i beina og det er bra. Desverre har det blitt for lite mengdetrening og svært lite styrketrening. Planen var å bygge litt beinstyrke i vinter, men om man ikke legger en tøff plan og gjør nødvendige prioriteringer så blir det vanskelig å få til styrke innimellom all annen trening. Formen derimot er nok ganske så bra. Disse harde øktene sørger for at 02-opptaket vedlikeholdes og da er alt mulig.

  • Comments(0)//www.ole-m.com/#post65
« PreviousNext »