ole-m's blog

ole-m's blog

About this blog

It's a blog - like so many others - with no defined goal. It describes fragments of the bloggers life. You will find stories about sport, epic adventures to foreign countries and less important stories about everyday happenings.

What about HV

BetraktningerPosted by Ole-Morten Munz Sun, March 11, 2012 17:47:49

HV

Det er faktisk mulig å skrive en blog-post som ikke handler om mine ustødige skritt mot den kommende Ironman debuten eller om terrengsykling og annen sport. I stedet har jeg lyst til å skrive noe om hvordan det føles å være del av Heimevernet også kjent som HV. Og det føles fryktelig teit å være Heimevernssoldat. HV er jo en gjeng med "soldater" som skal være i stand til å gjøre en eller annen slags jobb for fedrelandet i perioder hvor det måtte trenges. Det virker som politikere og forsvarsfolk tror at HV er løsningen på en del akutte problemer. Jeg derimot mener at HV er et luftslott. Et ganske lite og ganske stygt slott. Man trenger kanskje soldater, men da får man skaffe seg ordentlige soldater.

Like etter det horrible terrorangrepet i fjor ble jeg innkalt til tjeneste. Tydeligvis var det behov for vaktfolk og da gjerne soldater som kunne bidra til å stabilisere situasjonen. Heldigvis ble hele greia avblåst og jeg slapp å møte opp i sivile klær (uniformen var stjålet en tid i forveien) med AG3'n på skulderen og hundre patroner i en pappeske. Det skal sies at jeg var i førstegangstjeneste like før årtusenskiftet og at jeg ikke egentlig var skikket til hverken å skyte eller stå vakt. Heldigvis er jeg temmelig stabil rent psykisk, men det er mer enn hva jeg tør påstå om mine medsoldater. Mange av de som er i min HV-tropp har ikke skutt eller lekt soldat på årevis og de aller fleste hater HV både dypt og inderlig. Jeg tror samfunnet skal være glad for at de slapp å se oss surre rundt med skarpladde gevær i en krisesituasjon.

Noen måneder senere ble vi kalt inn til den øvelsen vi burde ha vært på i forkant av en evt. krisesituasjon. Bedre sent enn aldri som dem sier. Heldigvis fikk jeg litt over 200kr for fire dagers tjeneste. Disse fire dagene gikk med til å skyte, trene på vakthold og noe annet småtteri som jeg har glemt nå. Vi ble proffe soldater over natten. Det jeg husker aller best var samtalene vi gutta hadde på rommet (vi slapp telt) mellom slagene. Jeg var den yngste på rommet (!), men samtidig den med mest militær erfaring. De andre hadde familier, unger og andre ting som de fortalte om. Noen angret på at de hadde kjerring, for hvis de var aleneforsørgere ville de sluppet å dra på øvelse. En annen klarte å skryte på seg vond rygg og ble dimmitert. Vi andre satt slukøret tilbake og la planer for hvordan vi skulle klare å unngå øvelse til neste gang.

Jeg kunne skrevet og skrevet om det store fjolleriet jeg mener HV egentlig er. Kanskje skriver jeg mer en annen gang. Siste ord i denne saken er ikke sagt.

  • Comments(0)//www.ole-m.com/#post78