ole-m's blog

ole-m's blog

About this blog

It's a blog - like so many others - with no defined goal. It describes fragments of the bloggers life. You will find stories about sport, epic adventures to foreign countries and less important stories about everyday happenings.

Skudd i Skogen

SportPosted by Ole-Morten Munz Fri, July 30, 2010 00:24:10
Jeg er av den tøffe sorten. Det er noe jeg liker å innbille meg i alle fall. Det hender jeg ser dritkule actionfilmer seint på kvelden mens jeg spiser pizza og drikker doven farris. Og alltid har jeg innbilt meg, at jeg ikke tar skade av det. Fysisk muligens, men ikke psykisk i hvertfall.

Her forrige dagen fikk jeg faktisk en liten test på hvor tøff jeg egentlig her. Jeg knotet som vanlig avgårde på min terrengsykkel (lynet/ gullet) på en ytterst teknisk sti langt der inne i nordmarka. Jeg ante fred og ingen fare så sjokket var totalt da det plutselig kom et kraftig smell (Tenkte å bruke uttrykket: "smalt noe inne i granskauen" , men lot være på grunn av dobbeltbetydningen). Jeg stoppet momentant og stod helt stille. Jeg hadde ingen anelse om hva som hadde skjedd, men jeg fryktet at jeg hadde støtt på noen jegere med nervøse avtrekkerfingre. Kunne de ha trodd at jeg var et rådyr? Gode til å skyte var de nok ikke for jeg kunne kjenne på kroppen at jeg ikke var truffet av noen kule. Etter noen lange sekunder med pinlig stillhet forsøkte jeg meg med et bestemt, men samtidig ydmykt; "Hallo!" Ingen svarte. Kunne jeg ha støtt på en eller annen mentalt ustabil fyr som hadde bestemt seg for å skyte på sportsidioter denne dagen? Ingen grunn til å spekulere på slike ting her og nå, og dessuten er jeg jo bare lettere å treffe dersom jeg står stille, tenkte jeg. Derfor satt jeg fart på sykkelen og tråkket ca fem-ti meter videre. Fem meter var nok til å forstå at fordekket var fullstendig flatt og at lufta hadde eksplodert ut av dekket. Ai, ai så dum jeg følte meg.

Det var svært krevende å få fikset sykkeldekk/slange på en slik måte at jeg kunne sykle hjem igjen. Dekket hadde fått en fin revne. Reparasjonen tok lang tid og flere individer av arten ematocera (mygg) forsynte seg med glede av mitt blod. Jeg skal ikke si for sikkert at de gjorde det med glede, det er jo tross alt slik at de faktisk er nødt til å drikke blod for å få fart på eggproduksjonen.

Så hva lærte jeg av denne episoden? Jo, at innimellom blir jeg litt skremt. Neste filmkveld blir det sjanger dramakomedie. Sånn for å få roa nervene litt liksom.

  • Comments(0)//www.ole-m.com/#post57