ole-m's blog

ole-m's blog

About this blog

It's a blog - like so many others - with no defined goal. It describes fragments of the bloggers life. You will find stories about sport, epic adventures to foreign countries and less important stories about everyday happenings.

Ulv i Lillomarka

VrøvlPosted by Ole-Morten Munz Sun, November 22, 2009 16:25:59

Vel, kanskje ikke ulv, men en fjern slektning. Også kalt "hund" av de som har peiling på det. En av disse hundene oppførte seg nesten som en ulv her jeg var ute og løp for et par uker siden.

Jeg var i ferd med å fullføre testløpet opp til Røverkollen. Ca 3min fra toppen, der løypa flater litt ut, tok jeg igjen en eldre dame som røyka som et lokomotiv. Jeg hostet/harket demonstrativt i det jeg passerte henne. Bikkja hennes, en ung rotweiler, lot meg ikke bare passere så lett. Den fortsatte ved min side og oppførte seg som om jeg skulle være et rådyr den gjerne ville bite litt i. Heldigvis var det bare et slags "skremmeangrep" og jeg kunne fortsette testløpet. Siste kneika opp mot toppen var dekket av sleip slapsesnø og ettersom jeg var lettere oppskaket av bikkjas antydninger om at den ville spise meg, pluss hadde puls som lå godt over terskelverdi, blei siste to minutter brutalt harde. Sluttiden blei 20.02, ikke mye å skrive hjem om, men jeg gjør det allikevel. Det skal nevnes at to uker tidligere løp jeg på 19.40. Formen er altså bare "så som så". Rekorden min er nemlig på 18.30.

På vei ned fra toppen møtte jeg nok en gang på kjerringa og bikkja. Til min store overraskelse stoppet hun meg og skjellte meg ut fordi jeg visstnok hadde spyttet på henne. Jeg beklaget så mye jeg kunne, hevdet at det måtte være en misforståelse og fortalte at jeg slettes ikke har for vane å spytte på folk jeg møter ute i skogen. Hun var i ferd med å akseptere min unnskyldning, men nevnte at hun vurderte å rapportere min hensynsløse oppførsel til politiet. Jeg var i ferd med å bli ekstremt provosert og sa på en rolig måte at det ikke var særlig pent å ha bikkja løpende løs når den skremmer folk på den måten. Da blei hun sur og hevdet som absolutt alle hunde-eiere har hevdet siden tidenes morgen, at bikkja hennes "var så snill så".

Vi avsluttet samtalen uten å ønske hverandre alt godt videre i livet. Jeg hadde vel jogget ca 10 meter da bikkja nok en gang forvekslet meg med et rådyr. Den løp opp på siden av meg, tråkket meg på beina og beit i jakka mi. Jeg stoppet opp forsøkte å snakke rolig til den. Jeg lagde en snøball og heiv den avgårde. Bikkja løp etter snøballen, men da snøballen traff bakken snudde dyret og kom i full fart tilbake mot meg. Denne gang flekket den tenner. Og eieren? Hun forsøkte så godt hun kunne å rope med sin hese stemme og sine røykinfiserte lunger på denne hunden som helt klart ikke var oppdratt særlig godt. Bikkja kom i fullt firsprang mot meg, men denne gang stod jeg helt stille. Da skjønte den ikke riktig hva den skulle gjøre og stoppet opp. Etter et par minutter med kjefting, snøballkasting og hese rop, kom jeg meg endelig fri fra det som muligens var en ekte heks og hennes onde hund.

Så sånn var det.

  • Comments(0)//www.ole-m.com/#post42