ole-m's blog

ole-m's blog

About this blog

It's a blog - like so many others - with no defined goal. It describes fragments of the bloggers life. You will find stories about sport, epic adventures to foreign countries and less important stories about everyday happenings.

Sky is the limit

VrøvlPosted by Ole-Morten Munz Sun, February 20, 2011 21:57:36

Om ikke alt for lenge bærer det oppover. Skikkelig oppover. Avreise Himalaya er 6.april. Skal ikke bestige Mt. Everest eller andre sinnsyke fjell, men bare vandre litt omkring der oppe i fjellene. Blant annet skal vi besøke det som heter Everest Base Camp. Er jeg heldig har jeg også litt ekstra røde blodceller i bagasjen når jeg kommer tilbake til Norge. Så får vi håpe at det ikke skaper problemer i tollen.

Jeg reiser med www.hvitserk.no og regner med at opplegget blir supert.

Denne ferieturen innebærer at jeg ikke får trent så mye sykling i den viktige "sykkeloppkjøringsperioden" april. Derfor må jeg nå begynne å trene hardt slik at jeg har litt "form å gå på". For andre som trenger litt "form å gå på" kan jeg anbefale mine motbakkeintervaller på tredemølle. Sett mølla på 15% stigning, løp så fort du kan i 6minutter og gjenta prosessen fire ganger. Jeg bruker å starte forsiktig på rundt 8,5km/t, deretter øker jeg til rundt 9km/t for så og avslutte siste minuttene på rundt 10km/t++. Dette kan det bli det sure bein av så planlegg gode pauser. Dette er ikke sykling, men gir god effekt både for løping og sykling.

  • Comments(0)//www.ole-m.com/#post64

Bronse er Bra

SportPosted by Ole-Morten Munz Mon, January 10, 2011 17:03:22
Miraklenes tid er ikke over. Det finnes sikkert flere saklige og svært gode grunner til at jeg faktisk endte på pallen i NM i vintertriathlon. Allikevel; en god dose med mirakelkraft må ha vært i sving denne andre søndagen i januar 2011. Er jeg så god, eller var det bare flaks. Jeg vet ikke riktig.

En ting er sikkert og det er at jeg gjorde en ganske så god jobb på sykkeletappen(løp-sykkel-langrenn). Det var grusomt løse forhold og det hele føltes som et uendelig slit. Men det er som de sier: When the going gets tough, the tough gets going. And I got going. Noe som betyr at jeg er ganske så tøff.

Nok skryt fra min side. Jeg vil jo ikke bryte janteloven og motta like mye kritikk som det Petter Northug Jr. gjør. Det er mulig jeg er en bedre taper enn Petter, men han er på sin side veldig mye flinkere til å vinne enn det jeg er. Dessuten liker jeg fyren.

Elgen har jeg ikke sett på lenge. Kanskje den sover, kanskje den er i syden. På andre kontinenter finnes reinsdyr som legger ut på lange vandringer hvert år.(Gjør et google søk på "reindeer migration") Det er såkalt trekk-rein. Om denne trenden sprer seg så kanskje vi får trekk-elg i Norge. Det ville vært spektakulært. Lurer på om de vil svømme over til Danmark, eller om de får plass på danskebåten. Derfra tipper jeg de tar autobahn gjennom Tyskland og så raskeste vei ned til Spania.



  • Comments(0)//www.ole-m.com/#post63

Fra sykesenga

BetraktningerPosted by Ole-Morten Munz Tue, December 28, 2010 14:06:12
Det er år og dag siden jeg sist hadde omgangssyke. Derfor var det kanskje på tide at jeg fikk renset opp i systemet igjen. Særlig behagelig har det ikke vært, men det virker som jeg nå er på bedringens vei allerede. Og det er bra for jeg har jammen ikke mange dager å avsette til sykdom.

Den niende januar braker det løs med NM i vintertriathlon og jeg frykter at formen er dårligere enn det den var i fjor. Det har vært en litt for slapp treningshøst rett og slett. Planen er å starte opptrening mot sykkelsesongen i disse dager, men uansett kommer NM litt tidlig.

Bildet nedenfor viser solnedgang slik observert en kveld på Hawaii. Bildet er tatt fra 42 etasje på hotellrommet mitt.



  • Comments(0)//www.ole-m.com/#post62

Hawaii, is there, doing it.

BetraktningerPosted by Ole-Morten Munz Tue, November 16, 2010 08:57:53
Aloha,

Det kjennes snodig å ligge på et hotellrom her på Hawaii. Midt ute i Stillehavet blant bølger, palmer og tusenvis av turister.

Det var et privilegium å snorkle med delfiner og havskilpadder. Dvs, jeg snorklet, men delfinene brukte hverken snorkel eller dykkermaske. Delfiner er faktisk en av svært få dyrearter som har både tid og intelligens til å leke med hverandre. Og menneskene stort sett de eneste som liker å se på at de leker. Havskilpaddene svømmer stort sett alene og ser ganske sure ut. Jeg så senere en av disse ligge på land og sole seg. Like forbanna sur.

Jurassic Park og en haug med andre kjente filmer er spilt inn på Hawaii. Vi tok bilen, en Ford Mustang, og kjørte til et av de mest brukte stedene. Det skal sies at Jurassic Park er en av mine definitive favorittfilmer så derfor var jeg i fyr og flamme over å endelig få komme til stedet hvor alt ble fanget på film. Det eneste skåret i gleden var at jeg ikke fikk se noen dinosauruser. 65 millioner år for sent ute.

I morgen drar jeg til Big Island på vulkansafari.

See ya!


  • Comments(0)//www.ole-m.com/#post61

Hofte, anyone?

VrøvlPosted by Ole-Morten Munz Tue, October 12, 2010 22:59:30

Og med overskriften mener jeg at min venstre hofte har begynt å krangle på en slik måte at det kanskje er best å kvitte seg med den. Neida, jeg er glad i hofta mi, men det er skummelt at hofta krangler allerede nå, en god stund før pensjonsalderen. Om det allikevel skulle gå så langt at jeg trenger hoftetransplantasjon, vil jeg ha en av 70% titan og 29%karbon. Hvilket er mine to favorittmaterialer. Den siste 1% kan være vingummi. Det hadde vært kult.

Bakkeløpet Oslos bratteste gikk forferdelig dårlig. Jeg gikk på en kjempesmell midt i bakken og fikk føle surstoffmangel og melkesyre i kvalme mengder. Formen er nok litt bedre enn det kunne virke som, men det er jo det dem pleier å si, de folka som ikke vil vedkjenne seg egen udugelighet. Det store spørsmålet derimot er om jeg er dyktig nok til å delta i Ironman på Hawaii til neste år. Man må kvalifisere seg først og nå må jeg snart bestemme meg om dette er noe jeg skal satse på. Det har vært en drøm i mange år, men har jeg det som trengs for å gjøre drømmen til virkelighet? Jeg svømmer jo virkelig som en potteplante.

  • Comments(0)//www.ole-m.com/#post60

No regrets

VrøvlPosted by Ole-Morten Munz Fri, October 01, 2010 22:51:03
Det er en stund siden forrige innlegg og i mellomtiden har blant annet disse tingene skjedd: Jeg overlevde UltraBirken, et fantastisk sykkelritt mellom bakkar og berg. Bilen ville ikke starte og måtte repareres. Høsten har tatt ballegrep på naturen. Naboen min har spydd både fra hverandaen og i heisen. Jeg har snart lært meg riffet til Dire Straits Money for nothing på el-gitar. Det var det viktigste.

Og i morgen skal jeg delta i bakkeløpet Oslos Bratteste.



  • Comments(1)//www.ole-m.com/#post59

Er jeg kjendis nå?

SportPosted by Ole-Morten Munz Sat, August 21, 2010 20:22:21
Det er ganske rart hvordan ting som skjer rundt omkring i verden, på mystisk vis blir publisert og dokumentert på internett. Store nyheter er en ting, men de små uviktige havner også der, der ute på verdens vide vev. Uten at man har spurt om det. Et superpussig eksempel på dette er en historie fra mitt eget liv.

For tre uker siden ofret jeg som vanlig liv og helse under et terrengsykkelritt. Det var en teknisk krevende løype som blant annet gikk ned en liten slalombakke. Det fantes ingen oppgått sti i denne bakken så forsøkte å følge merkingen. Det skulle jeg ikke gjort. Ett av disse "merkene" stod rett ved et dypt hull. Et hull av typen "Ikke kjør forhjulet nedi her!". Men det var nettopp det jeg gjorde. Jeg ble kastet av sykkelen og endte på tryne i noe gjørme/gress med skjulte steiner. Enden på visa var et "føkka" kne og en tur på legevakta.

Det snodige var at en fotograf satt nedi bakken og tok bilde av hele seansen. Resultatet kan sees her:

http://www.sa.no/sport/article5209041.ece?start=1

Jeg er klar over at jeg ser litt pinglete ut på et par av bildene, men det får ikke hjelpe. Det ser også helt flatt ut på bildene, men faktum er at det er dritbratt i den bakken.

Fortsatt er kneet vondt og såret er ikke helt grodd. Om det blir Ultra-birken på fredag gjenstår å se. Har nesten ikke trent på tre uker og det tar nok lang tid før kneet blir som før. Sykkelturen i dag gikk sånn passe, litt vondt hele veien.

Annet: Karrykokko er på vei til Hawaii. Akkurat nå driver hun å farter rundt på vestkysten i USA noe som kan leses om her (og jeg, jeg er misunnelig):

http://kmunz.blogg.no/



  • Comments(1)//www.ole-m.com/#post58

Skudd i Skogen

SportPosted by Ole-Morten Munz Fri, July 30, 2010 00:24:10
Jeg er av den tøffe sorten. Det er noe jeg liker å innbille meg i alle fall. Det hender jeg ser dritkule actionfilmer seint på kvelden mens jeg spiser pizza og drikker doven farris. Og alltid har jeg innbilt meg, at jeg ikke tar skade av det. Fysisk muligens, men ikke psykisk i hvertfall.

Her forrige dagen fikk jeg faktisk en liten test på hvor tøff jeg egentlig her. Jeg knotet som vanlig avgårde på min terrengsykkel (lynet/ gullet) på en ytterst teknisk sti langt der inne i nordmarka. Jeg ante fred og ingen fare så sjokket var totalt da det plutselig kom et kraftig smell (Tenkte å bruke uttrykket: "smalt noe inne i granskauen" , men lot være på grunn av dobbeltbetydningen). Jeg stoppet momentant og stod helt stille. Jeg hadde ingen anelse om hva som hadde skjedd, men jeg fryktet at jeg hadde støtt på noen jegere med nervøse avtrekkerfingre. Kunne de ha trodd at jeg var et rådyr? Gode til å skyte var de nok ikke for jeg kunne kjenne på kroppen at jeg ikke var truffet av noen kule. Etter noen lange sekunder med pinlig stillhet forsøkte jeg meg med et bestemt, men samtidig ydmykt; "Hallo!" Ingen svarte. Kunne jeg ha støtt på en eller annen mentalt ustabil fyr som hadde bestemt seg for å skyte på sportsidioter denne dagen? Ingen grunn til å spekulere på slike ting her og nå, og dessuten er jeg jo bare lettere å treffe dersom jeg står stille, tenkte jeg. Derfor satt jeg fart på sykkelen og tråkket ca fem-ti meter videre. Fem meter var nok til å forstå at fordekket var fullstendig flatt og at lufta hadde eksplodert ut av dekket. Ai, ai så dum jeg følte meg.

Det var svært krevende å få fikset sykkeldekk/slange på en slik måte at jeg kunne sykle hjem igjen. Dekket hadde fått en fin revne. Reparasjonen tok lang tid og flere individer av arten ematocera (mygg) forsynte seg med glede av mitt blod. Jeg skal ikke si for sikkert at de gjorde det med glede, det er jo tross alt slik at de faktisk er nødt til å drikke blod for å få fart på eggproduksjonen.

Så hva lærte jeg av denne episoden? Jo, at innimellom blir jeg litt skremt. Neste filmkveld blir det sjanger dramakomedie. Sånn for å få roa nervene litt liksom.

  • Comments(0)//www.ole-m.com/#post57

Farris

VrøvlPosted by Ole-Morten Munz Tue, June 29, 2010 15:39:17

Farris er min favorittdrikk. Jeg kunne ha sagt Olden, for det smaker faktisk bedre, men er umulig å få tak i. Så da kan se skylde seg selv, de folka som selger Olden altså. Jeg drikker så mye Farris /Bris, at jeg burde vært sponsa. Jeg forstår meg like godt på mineralvann med kullsyre som vanlige folk forstår seg på øl. (Hvis noen fra Farris-konsernet leser dette og ønsker at jeg fjerner kommentaren om at Olden smaker best, så kan dere sende meg noen kasser med Farris og jeg skal se hva jeg kan gjøre med saken.)

På den velkjente "Farrisrunden", som er et terrengsykkelritt rundt det jeg vil anta at heter Farrisvannet, fikk jeg endelig betalt for årevis med farrisdrikking. Som følge av eminent håndtering av sykkelen i teknisk terreng og slu taktisk kjøring på flatene, tråkket jeg meg inn til 20-plass totalt i eliteklassen. 7-plass i aldersklassen. Det var totalt ca 2000 deltakere og neste alle havnet bak meg på lista. Det bedritne Raumerrittet er endelig glemt, selv om jeg var nødt til å kjøre på lånt sykkel.

Så andre, mye viktigere, nyheter:

For et par helger siden giftet min søster seg. Det var et flott bryllup.

Jeg jobber atter en gang for Think. Think lager elektriske biler. And so do I.

  • Comments(0)//www.ole-m.com/#post56

Fortsatt en dass

SportPosted by Ole-Morten Munz Sat, June 05, 2010 22:06:11

Først om kjøttmeisen:

Kjøttmeisen har blitt skrevet om flere ganger her på bloggen. Det viser seg nå at kjøttmeisen fra i fjor, den som bygde rede på verandaen under meg, har bygd rede på samme sted i år igjen. Nå har kjøttmeisens unger, såkalte kjøttunger, blitt store nok til å pipe høylydt hele dagen. Oh, gi meg styrke slik at jeg ikke dreper hele familien. De bør være stille i natt... Jeg er en dyrevenn, håper det fortsetter slik. Og nå begynner jeg seriøst å lure på hva som egentlig er greia med han naboen under meg. Er han ALDRI ute på verandaen????

Så om Raumerrittet aka Raumerdritten:

Formen var bedre, beina var ok, forberedelsene var tilfredsstillende. Like etter start fikk jeg et ublidt møte med asfalten. Æsj for en klisje, men sant like fullt. Flaks i uflaksen dog; kun skrubbsår og ingen brukne bein. Verre var det med giret. Alt skar seg da jeg hamret på inn i skogen og forsøke ta igjen det tapte. Kjedet hoppet og danset bak der og låste seg opptil flere ganger mellom krans og eiker. Ai, ai, ai.

På servicestasjonen fikk jeg noen til å kikke på utstyret og samtidig kom noen fra røde kors og satte i gang med vask av skrubbsårene mine. Litt pussig ettersom jeg ikke hadde bedt om det og siden han ikke egentlig spurte meg om det var greit at han satte i gang heller. Han spurte om det "svei" da han skrubbet i såret, men tøffe gutter svarer alltid nei uansett.

Jeg mistet det tyngste og det letteste giret, jeg lå helt sist og alene, jeg var en smule demotivert, så på klokka at jeg hadde tapt et sted mellom 5 og 8 minutter på all dritten og visste at jeg skulle komme til å tape mer. Jeg fullførte allikevel, utelukkende fordi jeg er overbevist om at "det som ikke dreper meg, det gjør meg sterkere".

En dag slår jeg tilbake.

  • Comments(0)//www.ole-m.com/#post55

Som en dass

SportPosted by Ole-Morten Munz Sun, May 30, 2010 12:42:27

Det blir liksom aldri tomt for konkurranser man kan være med på. Jeg har tatt meg bra med vann over hodet i år, ettersom jeg har tenkt å kjøre en haug med ritt og det attpåtil i elite-klassen. Hele to norgescup-ritt har jeg fullført så langt og stikkordet er slit. Det å få gjennomført nok rolig langkjøring i forkant av rittene har syntes å være vanskelig den siste tiden. For meg og min kropp er konsekvensene fatale.

Etter ca 30min sykling av gårsdagens Montebello-ritt kjente jeg at kroppen ikke var med på notene. Jeg var rett og slett småstiv i beina hele veien og følte jeg ikke klarte å hente meg inn. Desverre har jeg en lei tendens til å åpne ganske hardt og har jeg først åpnet hardt kjører jeg så lenge det holder. Det holdt ikke så veldig lenge akkurat. Tanken på å stå av rittet inne ved runding slo meg, men i min verden er slike tanker bannlyst så jeg bekjempet dem. Jeg innså med skrekk at den siste timen kom til å bli en møkkatime. Beina var i ferd med å stoppe helt opp. Til slutt stoppet beina helt opp, men av ukjente grunner klarte jeg allikevel å fortsette. Jeg måtte svelge en god dose stolthet da både jenter og gutter dundret forbi meg på slutten. Det positive var uansett at jeg beviste for meg selv at jeg har farten i kroppen og det begynner å løsne rent teknisk i terrenget.

Neste helgs Raumerritt får ikke ende på samme måten. Jeg må legge en plan for uka og se om min skrøpelige kropp ikke klarer å restituere seg en smule.

  • Comments(0)//www.ole-m.com/#post54

Hakkespett eller rådyr?

BetraktningerPosted by Ole-Morten Munz Sun, May 16, 2010 12:53:09

Hakkespetten lager en ganske spesiell hyle-lyd. Det hender den lager denne lyden når den klamrer seg fast til lyktestolper ute i skogen. Og alt dette var jeg vitne til da jeg var ute å løp i forrige uke. Et eldre ektepar hadde også fått med seg denne hyle-lyden og de stod forstyrret og så seg rundt. Jeg jogget forbi gamlingene og etter ca 50 meter fikk jeg øye på lydens utspring, nemlig en flott hakkespett. Jeg stoppet opp for å betrakte den i et lite øyeblikk, der den klamret seg fast til nettopp en lyktestolpe. Hakkespetten likte ikke måten jeg så på den og fløy etterhvert videre inn i skogen. Gamlingene hadde fått med seg at jeg hadde identifisert lydens mor og kom mot meg for å spørre hva det var. "Var det en rådyrunge." spurte kona. "Nei det var en hakkespett. Den har fløyet inn i skogen nå." svarte jeg. Av dette lærte jeg at det kan være vanskelig for noen å skille mellom lyder fra ulike dyr.

Jeg har inngått en fredsavtale med duene som holder til utenfor blokka mi. Så får vi se hvor lenge den holder. Desverre har det flyttet inn noen nye bråkmakere og de tror tydeligvis at de eier hele området. La oss kalle de for måker. Eller flyvende rotter om du vil. De bråker, lager kvalm og er på ingen måte mine favoritt dyr for tiden. Skjærene gjør bittelitt motstand, men ikke på langt nær nok for å skremme måkene bort. Dessuten ser kjøttmeisen ekstra liten ut i år og utgjør ingen trussel for noen.

Terrengsykkel-sesongen har startet for fullt. Jeg har syklet et par ritt og fått bra med juling. Jeg har allikevel tro på sterk forbedring av teknikk og styrke utover sommeren. Helt til slutt har jeg satt inn et bilde som forklarer bedre enn tusen ord hvorfor man driver med terrengsykling. Bare se på ansiktet til den lille fyren, han er i ett med sykkel og elsker det han driver med.

  • Comments(1)//www.ole-m.com/#post53

Dobbeltkontrollert Villmann

SportPosted by Ole-Morten Munz Sat, May 01, 2010 18:01:16

Ivrige lesere av denne bloggen har garantert fått med seg at vintertriathlon er noe jeg kaster bort litt tid på. Forrige helg gikk sesongens siste av stabelen. Vi snakker selvfølgelig om det ærefulle fjelltriathlonet Villmannen. Senest i 2006 vant jeg hele greia og var ivrig på å gjøre en god figur også i år. For å gjøre en lang historie kort; jeg ble nummer 3. Fint resultat som jeg er godt fornøyd med. Desverre måtte jeg gå mye av løpingen på grunn av hold, men både langrenn og sykling gikk som det skulle. Tror faktisk jeg hadde beste sykkeltid. De to foran meg på lista var nok umulige å tukte uansett. Og nettopp disse to fikk jeg tilbringe mer tid sammen med rett etter at vi var kommet i mål.

Ivrige kontrollører fra det som muligens kan kalles dopingkontrollørenes forbund, ba meg vennlig bli med for å avlegge en dopingprøve. Dette går ut på at man tisser i en kopp, tar med koppen og heller litt av innholdet i flaske A og resten i flaske B. Man får også lese opp mange nummer på flaskene, sjekke at flaskene ikke er tuklet med eller inneholder mystiske substanser. Dessuten puttes det hele i en isoporboks som forsegles med magisk tape. Magisk i den forstand at det synes dersom man løsner på tapen og setter den på igjen. Uansett er minstekravet 90ml med urin. Det tok sin tid før jeg klarte å levere alle de 90milliliterne. Første forsøk gav ca 40ml. Dette var for lite og jeg drakk plenty med vann for å sette fortgang i prosessen. Etter sju lange og åtte breie trøkte jeg ut 49ml til. Dette holdt akkurat for å fylle kvota og jeg fikk unslippe dopingjegerenes klamme grep. Ventetiden hadde vært lang, men det var godt å ha selskap av de to foran meg på lista. De hadde ikke akkurat blærespreng de heller. Så får vi bare krysse fingrene og håpe at de omega-3 tablettene jeg spiste uka i forveien ikke slår ut på testen.

Det var ikke bare dopingjegerne som var på krigsstien denne dagen, også politiet hadde rigget seg opp i ettermiddagssola langs landeveien. Jeg kjørte (som alltid) som en prest og fikk selvfølgelig ingen fartsbot. At jeg allikevel ble stoppet og fikk en bot skyldes at politiet har fått seg utstyr som gjør at de kan detektere at folk snakker i mobiltelefonen samtidig som de kjører. Dette utstyret heter kikkert. Jeg kjører ikke mye bil og jeg snakker ikke mye i mobil, men hvis jeg gjør begge ting samtidig kan du banne på at jeg får bot. Jeg følger politimannens råd og lar det hele være en lærepenge. Evt lærepenger, i flertall, som jeg gir fra meg.

I bildet under ser dere et offentlig toalett. Fra Tokyo. Man sitter på kne. Renslig og greit.

  • Comments(0)//www.ole-m.com/#post52

Jeg kjenner eimen av svovel...

VrøvlPosted by Ole-Morten Munz Sun, April 18, 2010 00:03:26

Endelig skjer det saker og ting. Det er spennende/slitsomt med vulkaner. De minner oss på at jordens kjerne er flytende og glovarm. Alle kontinentene flyter rundt omkring oppå denne rødglødende kjernen. Slik blir det også jordskjelv og andre farlige naturkatastrofer av. Det er kanskje litt skummelt, men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Slik har vi fått vakre fjell og daler og nydelige øyer. Island vokser og tenker ikke på at det går utover flytrafikken. Det er sikkert mange som blir forbanna dersom de ikke får tatt flyet til syden. Så vidt jeg vet går det ingen tog til Gran Canaria heller. Da blir båt siste utvei.

Det lukter akkurat nå svovel utenfor. Slik som det også gjorde på torsdag kveld. Grunnen til at jeg kan kjenne igjen lukten av svovel, er ganske enkel fordi jeg tidligere har eksperimentert en god del med nettopp svovelholdige kjemikalier. Dette var i min tid som naturfagslærer på Haugenstua. I enkelte tilfeller kan en "råtten fis" også lukte som et vulkanutbrudd. Gleden var derfor stor da jeg forstod at det ikke var jeg som hadde sluppet en sniker - uten helt å være klar over det , men at det var Jordkloden selv som stod bak. I gamle dager var det også vulkanutbrudd på Island og da kunne man umulig vite om det. Når svovellukten kom sigende den gang, vil jeg tror at feks. fattigfolket skulet stygt på hverandre og antok at noen var dårlig magen og kontinuerlig slapp lydløse snikere som forpestet luften.

Og til slutt et bilde. Fra Tokyo.

  • Comments(2)//www.ole-m.com/#post51

Flaksende kurtise

VrøvlPosted by Ole-Morten Munz Sat, March 27, 2010 23:08:43

Et like sikkert vårtegn som at sola står høyere på himmelen og gir varmere vær, er skogsduenes flaksende parringslek. Den foregår typisk mellom høye grantrær rett utenfor blokka mi. Skogsduer er i slekt med vanlige duer, dvs i slekt med de duene som lagde spetakkel på verandaen min i fjor. Det er nok fortsatt en stund til de skal bygge rede, men for å være føre var gikk jeg ut på hverandaen for vise duene hvor de IKKE skal legge eggene sine. Jeg føler allikevel på meg at siste ord neppe er sagt i denne saken. Det blir spennende å følge med i tiden som kommer. Våren er jo som kjent yngletid for alskens kryp.

En ikke akkurat gjennomtrent glamourmodell valgte å stille opp i birkebeinerrittet fordi hun hadde tapt et veddemål. Veddemålet gikk på at hun skulle stille opp dersom hun fikk mer enn tusen kommentarer på bloggen sin. Hun klarte ikke å gjennomføre, men stilte i hvertfall opp. Jeg vil jo selvfølgelig ikke være noe dårligere og vedder herved på at jeg ikke får tusen kommentarer på denne bloggen. Dersom jeg taper veddemålet stiller jeg i Oslo Horseshow til høsten, evt som designer i Oslo Fashionweek.

  • Comments(3)//www.ole-m.com/#post50
« PreviousNext »