ole-m's blog

ole-m's blog

About this blog

It's a blog - like so many others - with no defined goal. It describes fragments of the bloggers life. You will find stories about sport, epic adventures to foreign countries and less important stories about everyday happenings.

Derfor var bussen sein

VrøvlPosted by Ole-Morten Munz Mon, December 28, 2009 16:41:14

Når en stakkars bussjåfør skal på jobb tar han gjerne t-banen. Og denne t-banen blir forsinket når det snør tett. Bussjåføren må løpe så fort han kan fra t-banen til bussholdeplassen. Det i seg selv er utfordrende nok når man har dårlig tid. Snøen er et uberegnelig element som kan stoppe de kraftigste maskiner. En tung/velfødd bussjåfør er intet unntak. Man vet at slike kan bli både andpustede og stressede når tiden er knapp og snøen dyp. Det interessante er i alle fall at bussene også blir seine som en konsekvens av at t-banen står fast i snøen. Dersom man har tid og anledning kan det anbefales å kikke på smålubne bussjåfører som i disse dager løper så fort de kan i løssnø.

Den første juledag gjorde jeg unna en intervalløkt på ski. Skøyting i motbakke er virkelig tyngre enn det aller meste. Med tanke på NM i vintertriathlon, som går av stabelen om under to uker, er det sannelig på tide med intervalltrening på ski. Sykkel og løp har jeg sånn nogenlunde kontroll på, men kranglete beinmusklatur gjør at jeg må være litt forsiktig. Enda verre er kulda som driver å lurer i skogen. Dagen etter intervallen på ski fungerte kroppen dårlig innendørs på tredemølle*(se under). Jeg krysser fingre for at temperaturen vil stige frem mot NM.

*Distansetrening: 30min totalt(eksl.oppvarm nedtrapp). Hvorav - a) 10min 15%stigning 8til9km/t -b) 10min 10%stigning 11-12km/t -c) flatt 17 til 19 km/t)

  • Comments(0)//www.ole-m.com/#post44

Alvorsprat

VrøvlPosted by Ole-Morten Munz Sat, December 19, 2009 11:49:45

Sykkelen min står ute på hverandaen for tiden. Det blei så dårlig plass da den stod innendørs. Jeg har selvfølgelig lagt et pledd over den, men det er ikke riktig stort nok til å dekke hele sykkelen(aka Lynet). I skrivende stund viser termometeret -14C. Kan en sykkel av karbon pådra seg frostskader? Om ikke lenge skal den igjen i ilden under NM i vintertriathlon den tiende januar.

Så over til noe mer alvorlig. Nå som jula banker på døra og et nytt år venter i kulda er det tid for ettertanke.

Media gjør som vanlig sitt for å forvirre menigmann med diverse uttalelser om klima, sykdom og økonomi. Som en konsekvens merker jeg at stadig flere jeg snakker med mener klimaforandringene ikke er menneskeskapte, eller enda verre, ikke er noe å ta sånn på vei over. Folk er mer redd for andre ting stod det å lese i avisen, som feks. krig, terror og fattigdom. Dersom havnivået stiger med en meter eller mer, så vil millioner av mennesker bli berørt. Vannvittig mange mennesker vil måtte flytte på seg og verden vil stå ovenfor utfordringer aldri tidligere sett. De som mener vi kan ta det med ro og hevder at klimaet også tidligere har vært varmt, varmere enn det det er nå, glemmer en viktig ting. For tusen år siden var verdens befolkning ca 310millioner. For 260 år siden var den ca 800millioner. I dag er den 6,7milliarder. Det krever ikke rare forestillingsevnen for å innse at klimaforandringer i dag vil påvirke på en helt annen måte enn tidligere. Her i Norge vil vi klare oss helt fint, bortsett fra at det vil bli en utfordring å ta i mot, ja la oss tippe på noen få millioner klimaflyktninger.

Så er det egentlig snakk om menneskeskapte temperaturøkninger eller ikke? Er temperaturen i det hele tatt blit høyere? Det vi vet er at CO2 påvirker drivhuseffekten, uansett om det er lite eller mye. I tillegg vet vi at det blir mer og mer CO2 i atmosfæren. Da jeg var ti år gammel lærte jeg at om vi sluttet å slippe ut CO2 i dag, ville det ta 50år før ting var normalisert. I debatter på tv har man ofte med én forsker som hevder at klimaforandringene er menneskeskapt og én som mener det er naturlige endringer. En mot en. I virkeligheten så vil forholdet være tusen til en. Dvs tusen forskere sier menneskeskapt og en skylder på naturen.

Så det vi mennesker bør gjøre er å krysse fingrene og håpe at temperaturen ikke stiger allikevel.

  • Comments(0)//www.ole-m.com/#post43

Ulv i Lillomarka

VrøvlPosted by Ole-Morten Munz Sun, November 22, 2009 16:25:59

Vel, kanskje ikke ulv, men en fjern slektning. Også kalt "hund" av de som har peiling på det. En av disse hundene oppførte seg nesten som en ulv her jeg var ute og løp for et par uker siden.

Jeg var i ferd med å fullføre testløpet opp til Røverkollen. Ca 3min fra toppen, der løypa flater litt ut, tok jeg igjen en eldre dame som røyka som et lokomotiv. Jeg hostet/harket demonstrativt i det jeg passerte henne. Bikkja hennes, en ung rotweiler, lot meg ikke bare passere så lett. Den fortsatte ved min side og oppførte seg som om jeg skulle være et rådyr den gjerne ville bite litt i. Heldigvis var det bare et slags "skremmeangrep" og jeg kunne fortsette testløpet. Siste kneika opp mot toppen var dekket av sleip slapsesnø og ettersom jeg var lettere oppskaket av bikkjas antydninger om at den ville spise meg, pluss hadde puls som lå godt over terskelverdi, blei siste to minutter brutalt harde. Sluttiden blei 20.02, ikke mye å skrive hjem om, men jeg gjør det allikevel. Det skal nevnes at to uker tidligere løp jeg på 19.40. Formen er altså bare "så som så". Rekorden min er nemlig på 18.30.

På vei ned fra toppen møtte jeg nok en gang på kjerringa og bikkja. Til min store overraskelse stoppet hun meg og skjellte meg ut fordi jeg visstnok hadde spyttet på henne. Jeg beklaget så mye jeg kunne, hevdet at det måtte være en misforståelse og fortalte at jeg slettes ikke har for vane å spytte på folk jeg møter ute i skogen. Hun var i ferd med å akseptere min unnskyldning, men nevnte at hun vurderte å rapportere min hensynsløse oppførsel til politiet. Jeg var i ferd med å bli ekstremt provosert og sa på en rolig måte at det ikke var særlig pent å ha bikkja løpende løs når den skremmer folk på den måten. Da blei hun sur og hevdet som absolutt alle hunde-eiere har hevdet siden tidenes morgen, at bikkja hennes "var så snill så".

Vi avsluttet samtalen uten å ønske hverandre alt godt videre i livet. Jeg hadde vel jogget ca 10 meter da bikkja nok en gang forvekslet meg med et rådyr. Den løp opp på siden av meg, tråkket meg på beina og beit i jakka mi. Jeg stoppet opp forsøkte å snakke rolig til den. Jeg lagde en snøball og heiv den avgårde. Bikkja løp etter snøballen, men da snøballen traff bakken snudde dyret og kom i full fart tilbake mot meg. Denne gang flekket den tenner. Og eieren? Hun forsøkte så godt hun kunne å rope med sin hese stemme og sine røykinfiserte lunger på denne hunden som helt klart ikke var oppdratt særlig godt. Bikkja kom i fullt firsprang mot meg, men denne gang stod jeg helt stille. Da skjønte den ikke riktig hva den skulle gjøre og stoppet opp. Etter et par minutter med kjefting, snøballkasting og hese rop, kom jeg meg endelig fri fra det som muligens var en ekte heks og hennes onde hund.

Så sånn var det.

  • Comments(0)//www.ole-m.com/#post42

Padda lenge leve

VrøvlPosted by Ole-Morten Munz Sat, November 14, 2009 14:11:38

(Første gang postet 25.okt 09)

Jeg vil påstå det var svært mørkt på parkeringsplassen den kvelden. Dessuten regnet det og i tillegg er hele plassen nyasfaltert. I kraft av at jeg har blitt eldre enn det jeg var da jeg var yngre enn det jeg er nå, har også mørkesynet blitt dårligere. Uansett, alle disse faktorene gjorde at jeg ikke helt så hva jeg tråkket på der jeg var ute og løp denne traurige, men dog friske, høstkvelden. Jeg kjente jeg tråkket på noe mykt og samtidig fast, som ikke helt gav etter. Det kom en slags sprutelyd og jeg kunne ikke fatte hva i all verden det var jeg hadde løpt rett oppå. Derfor snudde jeg og gikk tilbake for å undersøke.

Midt ute på plassen satt det en middels stor padde som etter mine beregninger skulle være både flatklemt og død. I hvertfall hardt skadet. Men neida. Det er usikkert om den var både frisk og rasks, den gjorde i hvertfall to raske hopp da jeg kom tilbake. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, derfor løp jeg bare videre. Burde jeg avlivet padda, observert den i en liten stund for å se at alt var bra, eller kanskje tatt den med hjem og gitt den pleie? Ingen vet hvordan det gikk med padda. Padder er i hvertfall robuste små råtasser.

  • Comments(0)//www.ole-m.com/#post41

Hardt vær for blogg

VrøvlPosted by Ole-Morten Munz Fri, October 02, 2009 23:16:24

Jeg hørte forleden dag noen ungdommer snakke om at de syntes det var feigt å sloss med batong. De satt rett bak meg på bussen og pratet om slik som ungdommer i 14-15års alderen ofte gjør. Han ene fortalte at han ikke hadde brukt batong selv, bortsett fra den ene gangen hvor han banka opp en fyr sammen med faren sin. De snakket heldigvis ikke bare om slossing, men var også innom temaer som doptesting(blodprøve...) og det å få brev i posten(med svar på prøvene) som foreldrene leste.

Noen ganger lengter jeg tilbake til Japan, der hvor ungdommer snakker om ting som jeg ikke forstår et ord av. Og siden jeg jo har en fin liten samling med bilder fra Japan, setter jeg inn ett av de aller kuleste. Midt i en park ute på en kunstig øy i Tokyos havnebasseng stod denne fyren:

Bloggere har vært i hardt vær den siste tiden. Det har blitt skrevet og sagt mye negativt om blogging. Og jeg sier meg enig i mye av kritikken. Hva denne kritikken dreier seg om behøver jeg egentlig ikke å greie ut om her. I stedet vil jeg få presisere hvorfor jeg holder fram med å blogge en gang i mellom. Jeg blogger fordi jeg liker å samle på minner som jeg ellers ville glemt. Bloggen er en offentlig dagbok hvor alle som ønsker å få et bittelite innblikk i hvem jeg er, kan få nettopp det, et bittelite innblikk altså. Og en blogg er da for pokker mye mer personlig enn facebook. Og hvis du ikke liker det, husk at det finnes sikkert mer enn hundre andre internettsider du kan kikke på istedet.

  • Comments(0)//www.ole-m.com/#post40

Lønsjblogg

VrøvlPosted by Ole-Morten Munz Fri, September 11, 2009 11:45:36

I en ledig stund her oppe på det lille data-testrommet til Ullevål sykehus, tar jeg meg friheten til å legge inn et lite blogginnlegg. Jeg har absolutt ingenting å skrive om, men det er ofte da de beste innleggene kommer. Ofte betyr ikke alltid.

Mammas lille hund er morsom. Den heter Påsan, er en mops, og veldig rar. Godt humør har den alltid, tilsynelatende uvitende om at den er kalt opp etter meg.

For de som liker usannsynlige og litt rare historier om vampyrer kan jeg anbefale serien 'True Blood'. Den kan ikke på noen måte sammenliknes med den teite filmen 'Twilight", hvor vampyrer glitrer i sola og historien er tilpasset fjortiser. 'True Blood' er grov, voldelig og ganske kul. Og for de som liker ekte vampyrer bør man se filmen 'Bram Stoker's Dracula'. Det beste med å være vampyr er at man slipper å sole seg. I tillegg kan man sove om dagen å være oppe hele natta. Det er livet, bortsett fra at man egentlig er død da.

  • Comments(0)//www.ole-m.com/#post39

Videoexperiment

VrøvlPosted by Ole-Morten Munz Fri, September 04, 2009 22:42:41
Dette er den aller første videoen jeg tar med i min blogg. Det er også det aller siste videoklippet jeg tok i Japan.

  • Comments(0)//www.ole-m.com/#post38

Somme stunder

VrøvlPosted by Ole-Morten Munz Sun, August 30, 2009 12:50:59

føler man seg som en taper.

I går tapte jeg over meg selv. Jeg stod helt bakerst i startfeltet og muligheten til et godt resultat var vel ødelagt allerede der. Løypa holdt ikke mål . Eliteklassen startet aller sist, etter alle de 12-14000 før oss. Det å løpe med sykkel i opptil 20cm tynt/tykt- flytende leire i terrengpartiene hører ikke noe steds hjemme. De som kom før meg taklet tydeligvis dette bedre enn meg. Etter en time var jeg utrolig kvalm og med antydninger til krampe. Det faktum at jeg lå i en gruppe som aldri livet ville kunne kjøre inn til en god plassering gjorde at viljen til å kjempe sakte ebbet ut. Kvalmen gjorde at jeg ikke drakk på langt nær nok. Motvinden over Sjusjøen kostet meg mine siste krefter. Da det var ca 10km til mål måtte jeg stoppe og strekke ut beina. Krampe på bakside av lårene gjorde det umulig å sykle. Jeg fikk tåle tyn fra noen i trimklassen som lo og sa jeg hadde starte for hardt. Jeg glemte å minne de på at de måtte ha startet for rolig ettersom jeg hadde tatt de igjen med tre timer. Til slutt rullet jeg inn mot Håkonshall. Det var Birken 2009. Møkkaritt.

Når ambisjoner og vilje er høyere enn kapabiliteten, er sannsyligheten for fiasko svært høy.

  • Comments(2)//www.ole-m.com/#post37

Røde kneer

VrøvlPosted by Ole-Morten Munz Wed, August 26, 2009 22:34:11

Tida går fort.

Så fort går tida at man ikke rekker å oppdatere bloggen sin før det har gått lang tid siden sist man oppdaterte den. I mellomtida har jeg rukket å trene litt til Birken. Formen har vært oppadgående, men en ulykke/krasj og litt sykdom har gjort sitt for at hele prosjektet(delta i Birken) nesten gikk i vasken. Da jeg sklei på et slags svaberg oppe i skogen i forrige uke blei kneet mitt nesten most. Takket være evnen til å gro fort kom jeg raskt(fire dager fri) på beina igjen. På lørdag satte jeg rekord på en testrunde jeg har(ca 7mil og plenty høydemeter). På søndag tok jeg en superrolig langtur og på søndag kveld fikk jeg vondt i halsen. En overdose med halstabletten "vekk i morgen" og treningsfri et par dager og vips, i dag trente jeg igjen. Uansett, hva denne "av og på treningen" vil resultere i finner jeg ut på lørdag. Men for å ikke la alt hvile på trening og form, har jeg kjøpt meg nye hjul til sykkelen(gullet/lynet). De er ca 400g lettere enn de forrige.

Jeg tok en god del små videoklipp fra Japan. Planen er å legge disse ut på nett. Jeg holder det jeg lover, men jeg har ennå ikke lovet noe... Jeg tok også noen bilder fra Japan, men de var ikke så kule. Det var egentlig ikke videoklippene heller, men video er jo kulere enn bilder. Folk går ikke på kino for å se på gamle fotoalbum liksom.

OMM

  • Comments(0)//www.ole-m.com/#post36

Last hotel...

VrøvlPosted by Ole-Morten Munz Mon, July 27, 2009 14:24:27

Dette siste hotellet jeg naa befinner meg paa, har en nydelig lobby. Rommet er heller ikke saa verst, mulig dette er det fineste hotellet jeg har bodd paa saa langt i Japan. Desverre er det mitt siste hvilested(i Japan) og jeg har intatt stedet Narita. Like ved flyplassen. Rett nedenfor hotellet er det en fin resturant som serverte biff. Hvorfor er det slik at de beste hotellene alltid er like ved flyplassen.

Teknikken for aa finne disse billige hotellene er enkel; jeg simpelthen oppsoker turistinformasjonen og ber de reservere et rom for meg. Billigere og bedre.

Det som ikke er saa hyggelig er at jeg saerlig i gaar har slitt med kvalme og daarlig mage. I dag har vaert bedre, men ikke helt i toppslag enda. Det maa ha vaert moekkasushien jeg spiste paa fredag.

Foer jeg tok toget til Narita i dag, saa vandret jeg rundt i noen parker i Tokyo. Til min store overraskelse hadde de skilpadder i parkdammene. Akkurat slike som en venn av meg hadde i akvarium da han var yngre. Helt utrolig aa se disse dyra kose seg i verdens stoerste by.

Jeg skal forsoeke aa oppsummere mitt inntrykk av Japan for denne gang med en kort setning, og dette maa dere gjerne sitere meg paa. Jeg vet heller ikke hvor lenge utsagnet vil vare gjeldene for samfunnet er i endring.

"Det er lettere aa bli feit i Amerika"

Flaasete sagt kanskje, men det er jo derfor vi har internett, for aa kunne spre flaasete kommentarer og meninger rundt oss uten at noen kan gjoere noe med det.

Husk klypa med salt folkens. Sayonara Nippon.

  • Comments(1)//www.ole-m.com/#post35

Host host.

VrøvlPosted by Ole-Morten Munz Sat, July 25, 2009 15:10:36

Akkurat naa sitter jeg paa nok en roykfylt internett-bule i et av de, paa kveldstid, minst trivelige nabolagene i Tokyo. Det er et stykke fra hotellet, men jeg er paa kveldstur med metron(t-banen) og endte opp her.

I dag har jeg vaert paa museum og sett mye rart. Aller kulest var roboten Asimo. Paa Toyota museet(det var ikke et museum, mer et slags showroom) kjorte jeg simulator og saa eks antall rare modeller. En ting er sikkert; de satser hardt paa hybrid. Alt dette laa ute paa en kunstig oy i Tokyos havne basseng. Svaer oy med kunstig strand. Det er ikke lov til aa svomme der, men opptil flere smaabikkjer fikk tydeligvis lov til aa pisse i sanda. Og det fant jeg ut foerst etter at jeg hadde gaatt barbeint der.

I dag har det vaert sol og selvfoelgelig varmt som vanlig. I dag "sprakk" jeg og kjoepte meg burger paa McDonalds. Den smakte fortreffelig. Vanligvis synes jeg McDonalds er saann passe godt, men i dag var det bedre enn vanlig. Det hjelper kanskje aa vaere halvt utsulta med sterk lengsel etter norsk mat. Det hoerer med til historien at jeg i gaar kjoepte meg en boks med sushi for aa ha paa toget fra Osaka. Denne sushien blei jeg skikkelig kvalm av og det kan hende jeg er blitt kvitt gode tanker om raa fisk for alltid. Jeg fikk meg dessuten en skikkelig god loepetur i Tokyo i gaar kveld. Det finnes en runde rundt et palass/park som er svaert populaer blant oss joggere. Lungene mine blir kanskje aldri de samme igjen.

Om ikke jogginga tok paa, saa skal det sies at royken her inne plager meg faelt, og det er ogsaa slitsomt aa ha tidspress paa seg. Derfor tror jeg at jeg runder av her. Til slutt saa vil jeg si at jeg ikke aner hva jeg skal gjoere de siste to dagene her i Japan. Vi faar se.

(I dag har jeg sett fem fisk hoppe i vannet. Slik har jeg aldri sett fisk hoppe i Norge foer)

  • Comments(0)//www.ole-m.com/#post34

Keiserens nye klaer

VrøvlPosted by Ole-Morten Munz Thu, July 23, 2009 14:41:08

I dag er det torsdag. Jeg har vaert i Osaka og blant annet besoekt slottet/borgen de har her. Den har vaert her en stund, siden midten av 1500 tallet om jeg ikke husker feil, eller har blitt feilinformert av mine kilder. At the gates of the castle, ble jeg nemlig tilbudt gratis guiding av en gammel mann. Det var gratis, ganske interessant og ganske rart. Det som var spesielt rart var at han til stadighet prompa. Det var ganske pinlig, men det syntes ikke skjemme ham i det hele tatt.

Jeg tok mot til meg og spiste paa en middels fin restaurant naa i kveld. Jeg har som maal aa unngaa aa spise paa (mange aa`er der gitt) McDonalds, saa da maa jeg bare bite det i meg og spise japansk mat. Mange av restaurantene har plastikk modeller av maten de serverer i vinduet. Jeg bestilte det jeg trodde var reker og noe bacon greier paa et bed av pasta. Det som saa ut som pasta var i stedet purre. Utrolig nok blei jeg ganske mett selv om det smakte litt ekkelt. Det er noe merkelige greier de putter i maten her nede som gir en lei bismak. Det maa vaere noe saus eller saa, men inntil jeg finner ut hva det er og hvordan jeg kan unngaa den, blir ikke maaltidene de store kulinariske opplevelsene. Det virker som Japansk mat er oppskrytt. Er det slik at alle sier det smaker himmelsk, mens virkeligheten er at ingen egentlig synes det smaker spesielt godt? Hittil har jeg kun sett en eller to smaafeite japanere. Omtrent alle er tynne og det begynner aa gaa opp for meg hvorfor det er slik. Dessuten spiser man med pinner(som jeg begynner aa faa dreisen paa naa!) hvilket gaar mye tregere enn kniv og gaffel.

Det er veldig mange ting som er rart med Japan. Feks; det er forbudt aa royke paa gata, men her inne paa internett-bula sitter folk og damper. Inne i de stoerste butikkene kan det staa betjening aa skrike i ropert staaende paa disken. Dassen paa hotellet har blant annet oppvarmet sete og spyler deg i rumpa om du oensker det.

Jeg foeler meg som han oppdageren i Fragglene (Han med tropehatt og hvit bart, het han Sprocket?). Tror ikke jeg kommer til aa skrive noen postkort.

Et stort mysterium for meg har vaert hva slags innsekt det er som lager denne infernalske summelyden man kan hoere overalt der det er traer. I dag ramlet det ned ett eksemplar rett foran oss(meg og han gamle guiden). Det saa ut som en gigantisk klegg. Svaer og skummel. Og jeg har ogsaa sett en firfisle med blaa hale. Vakker.

Jeg har slitne foetter, begynner aa bli trett av aa vandre gatelangs.

Vaer: 30grader og ekstremt fuktig. Varmt, varmt, varmt. Litt regn innimellom. Aircondition inne.

Ole-M

  • Comments(1)//www.ole-m.com/#post33

Nippon

VrøvlPosted by Ole-Morten Munz Wed, July 22, 2009 14:37:53

Man skulle tro det var lett aa finne en internettcafe i Japan. Det er det ikke. Mulig det finnes mange av de, men lette aa finne for et oye som ikke leser japanske bokstaver/tegn er de ikke. Jeg fant en cafe i Tokyo, men der klarte jeg ikke aa forandre fra japansk til engelsk keyboard og ergo heller ikke bruke maskinen til noe nyttig. Akkurat naa er jeg i Kyoto og betaler overpris for aa bruke nettet i 30min. Derfor maa jeg jobbe raskt og har ikke tid til stavesjekking, eller hva det naa heter.

Sondag og mandag; gikk gatelangs i Tokyo, kom meg opp i den hoyeste bygningen, fikk bekreftet at Tokyo er en intens by. Like no other, som en tysk fyr jeg traff paa jernbanestasjonen i Kyoto sa til meg. Den er formidabel og spennende, slitsom og skremmende. Som en dikter fra Norge en gang skrev. Jeg skal tilbake. Om noen faa dager faktisk.

Tirsdag og onsdag; kjorte Shinkansen(japansk hurtigtog opp mot 300km i timen. Det er komfortabelt og deilig aa reise med. God plass av alle ting), lop en tur i Kyoto(lungene mine blir nok aldri de samme igjen), syklet rundtur mellom alle templene i Kyoto(de ser alle like ut for meg), og kjopte middag paa butikken. Alt sammen med kartet opp og ned av bukselommen som en jojo. Her er det gater i alle bauger og kanter.

Grunnen til at jeg kjopte middag paa butikken er fordi jeg har paadratt meg angst for aa gaa pa japansk restaurant. I gaar spiste jeg riktignok en god middag, men det er ganske slitsomt aa ikke forstaa noe av det som blir sagt og samtidig ikke ane hva jeg faar servert til middag. Stort sett gaar det jo bra, men det er denne angsten for aa "bryte isen" hver gang jeg gaar inn paa en mystisk bule/restaurant som sliter paa. Jeg begynner aa bli sulten. Middagene er stort sett bare ca tre biter med fisk eller nudelsuppe med svinekjoett og andre rariteter.

Planen var aa skrive litt i bloggen hver dag denne ferien, men jeg kan desverre ikke love noe som helst. Naa kan jeg nesten ikke skrive mer, maa sjekke mail og finne ut hvordan det ligger an i Tour de France. Om noen av dere som leser bloggen gidder, saa kan dere skrive et kort sammendrag av stillingen,eller andre ting, i kommentarfeltet. Det hadde vaert fint.

Til slutt; jeg har fatt gnagsaar spredt jevnt paa begge foetter, men har et flott hotellrom i 10etasje midt i Kyoto. Fikk det til en billig penge ved aa henvende meg paa turistkontoret.

Keep it up.

  • Comments(2)//www.ole-m.com/#post32

Japan neste

VrøvlPosted by Ole-Morten Munz Fri, July 17, 2009 21:26:26

I morgen legger jeg ut på min store tur til Japan. I ti dager skal jeg være borte fra kjære lille Ammerud. Også til Japan da gitt.

Dersom jeg får tilgang på pc der borte så lover jeg å skrive i bloggen ganske så ofte.

OMM

  • Comments(0)//www.ole-m.com/#post31

Nærmiljø

VrøvlPosted by Ole-Morten Munz Sat, July 11, 2009 11:37:40

Hei.

Av en eller annen merkelig grunn trodde jeg det bare var en uke eller to siden forrige innlegg. Jeg ser jo nå at det er mye lenger siden. Mine faste blog-lesere får ha meg unnskyldt. Som et plaster på såret kan jeg røpe at det forhåpentligvis kommer spennende og hyppige innlegg fra den kommende ferien min. Jeg bestilte billetter i går kveld. Og hvor?, well you'll see...

Jeg har syklet to ritt så langt denne sommeren. Vestmarksrittet blei en snodig affære med både punktering og dehydrering. Forrige uke syklet jeg Bukkerittet og der holdt jeg meg unna punkteringer i hvertfall. Jeg syklet bokstavlig talt til krampa tok meg. Aldri har jeg hatt krampe i absolutt alle musklene i beina før. Det var et gruelig tungt ritt. Det positive var at jeg ledet mosjonsklassen midtveis og karret meg inn som nummer fem. Desverre blir eliteklassen også regnet med på resultatlista slik at jeg derfor blei dytta lenger ned på lista da de kom i mål. Tror jeg bør stille i eliteklassen neste ritt.

I går var jeg ute og løp. Nærmiljøet er preget av artige folk, dvs trygdede og alkoholiserte folk som har lungesykdommen KOLS og lite penger. Det at de har lite penger er ene og alene et resultat av de høye ølprisene. Jeg tror noen av de ønsker seg et bedre liv og at staten skal bidra mer, men jeg forstår det slik at de mener utlendingene og de høye skattene er noen av grunnene til at de ikke får mer hjelp stappet opp i der du vet. Anyway, i går, da jeg var ute og løp passerte jeg det såkalte Annekset (En slags ølkafe(eller heter det pub?) rett ved Grorud senter). Jeg siterer hva jeg fikk ropt etter meg: " Dø, gi deg med den jogginga a, ta rei en øl i stedet a!"

Jeg registrerer at Frp stadig får høyere oppslutning. Jeg forsøker å holde bloggen politisk nøytral(eller gjør jeg egentlig det?), men det er ikke alltid like lett. Det virker som om store deler(ca 30%) av den norske befolkning er totalt uvitende om hva som har bygget velferdssamfunnet. I avsnittet over tar jeg alle de trygdede etnisk norske i mitt nærmiljø under en kam. Dette er urettferdig, men bare småtteri i forhold til hvordan asylsøkere fra ulike verdensdeler og kulturer blir kjemmet som avskum av Frp. Når det gjelder den økonomiske biten så er det faktisk ikke mulig for en stat og bruke mer penger enn det den har. Står Siv Jensen og lyver på TV? Nei, hun gjør ikke det, men hun vet faktisk ikke bedre. Det ville også vært usaklig av meg å sammenlikne Siv Jensen med Adolf Hitler. Så det har jeg ikke tenkt til å gjøre.

Hovedgrunnen til at jeg ikke liker Frp's politikk er den manglende forståelse/respekt for naturen og hva vi mister om vi ikke verner om mangfoldet. Tigeren på bildet er vakker og unik. Ulven i norske skoger er minst like vakker, selv om den også er farlig.

  • Comments(0)//www.ole-m.com/#post30
« PreviousNext »